WHIN er et nettmagasin som inspirerer deg til å utforske Norge.

Kjærlighet, ja takk. Eller bare forelsket i forelskelsen?

08/ 02/ 2012 under Kultur

Jeg vet akkurat hva jeg vil ha, jeg vet akkurat hvem jeg er», eller gjør jeg det? Må vel ærlig innrømme at jeg ikke er helt sikker. Livet er fint som det er, ikke for mye styr, men såklart litt innimellom. Man kommer ikke foruten det i jakten på kjærligheten. Vi ønsker å finne lykken og når vi finner den så vet vi det, tror jeg vertfall. Vi er flinke til å påpeke hva vi ikke liker og sliter kanskje litt mer med å definere hva vi liker og hvorfor. Så hva er kjærlighet og hva vet vel jeg sånn egentlig?

illus Kjærlighet, ja takk. Eller bare forelsket i forelskelsen?

Det sies at singellivet nytes til det fulle, likevel blir man ensom i blant. Vi ønsker oss spenning og lidenskap, vi ønsker å bli tatt med storm. Vi trenger noen ved vår side. Den som skulle påstå at det å sove alene i sengen er best, lyver og lurer ingen andre enn seg selv. For hva er vel ikke bedre enn å sove ved siden av noen, føle varmen og roen. Klarer ikke helt å uttrykket den følelsen med ord, man vet det bare og kjenner det når man ligger der. Det kribler litt i magen, sommerfuglene er der. Den gode følelsen, du er avslappet.

Du kjenner kanskje på deg at tiden er inne for å ha noen der, men hvor skal du finne denne personen? Det trenger ikke å være snakk om noe seriøst, det er ikke alltid vi er ute etter forpliktelser. Vi er ofte på leit etter noen som kan være der. Den du kan ringe klokken tre på natten når du er på vei hjem fra en mislykket tur på byen og den du kan tekste når du sitter hjemme i sofaen alene fordi alle vennene dine er på date. Du vet, den personen som forstår deg. Skjønner hva du vil ha og hva du ønsker uten at du må legge det frem svart på hvitt. Han eller hun som er der når du trenger det, men er dette nok? Hva skal man gjøre når man begynner å kjenne på tiden og ser rundt seg at «alle andre» har noen. Selvfølgelig vet vi at det ikke er sant, men det er den følelsen man får, når man føler seg veldig liten i den store mengden. «Hvorfor er det ingen som vil ha meg – følelsen». Du vet hva jeg snakker om, vi er alle der i blant.

Hvordan skal vi gjøre det og hvor skal vi finne denne personen som er perfekt til deg? I Norge har det blitt mer og mer populært med nettdating, som i og for seg sikkert er veldig bra. Selv har jeg ikke tatt det steget, eller kall det den utfordringen. Jeg kjenner mange som har prøvd, fortsatt holder på og ikke minst de som har funnet lykken over nettet. Så hvorfor er det negativ ladet det å treffe noen på nettet, når det faktisk viser seg at mange finner sin store kjærlighet her? Vel de som har sine meninger og ikke har testet det ut, burde vel kanskje tenke seg om to ganger før de åpner munnen.

Så er det ut på byen for å finne seg noen der. For det er jo lettere sagt enn gjort. Ettersom vi nordmenn er flinke til å konsumere alkoholen er det ikke alltids like lett å finne en sjarmerende person etter midnatt. «For selv om livet er fint etter 4 halvlitere, er det ikke sikkert du får frem dine beste sider». Ikke minst oppstår det «kleine» situasjoner og hendelser man gjerne skulle trukket tilbake. Å møte noen på byen er ofte spennende, men viss «ølbrillene» er på kan man få seg en liten kalddusj morgenen etter. For hvor ble det av «prince charming» og hvor ble det av den kule, «laid back» jenta fra i går? Ja, vi har nok alle vært i den situasjonen hvor vi skulle ønske at det fantes en tidsmaskin hvor vi kunne gå tilbake tid. Men det går ikke. Vi kan ikke annet enn å lære av våre feil og håpe på bedre lykke neste gang. Vi må tåle å «gå på tryne» i blant, det er en del av «gamet». Gjort er gjort, dessverre av og til, man kan ikke bruke tid å tenke på hva man skulle ha gjort. Det ender aldri bra. Så vi sniker på oss klærne, lister oss ut av rommet og kommer oss fortest mulig av sted. I håp om at ingen kjenner oss igjen der vi trasker langs gaten, i gårsdagens «outfit» og med håret til alle kanter. «Snakker vi walk of shame», nei det kan jeg aldri tenke meg! Vi får se på det positive, vi har vertfall noe å le av dagen derpå, om ikke annet.

Så kommer vi til det kompliserte, vi har møtt noen i vennegjengen, i klassen eller på jobb. Vi vet alle at det kan fungere fint, for vi kjenner mer til personene enn om vi skulle falt for en totalt ukjent. Likevel er uvissheten der i rommet, den henger over deg. Viss ting ikke skulle fungere, dere har jo felles venner, ser hverandre på skolen hver dag eller må jobbe side om side. Så hva skal man gjøre, teste ut eller bare la det være med tankene. Selv om dere kanskje passer perfekt sammen, handler det jo om å se litt fremover også. Sagt på en sånn fin klisjéaktig måte. Så «what to do», hoppe uti det nok en gang. Kanskje det ender med et gedigent mageplask eller kanskje du får til et perfekt svalestup denne gangen. Hvem vet!

Eller skal vi håpe på å finne en tilfeldig i kassa på Rimi, en som setter seg ved siden av deg på bussen, en som står i køen med deg på posten, en som trener ved siden av deg på treningssenteret eller en som sjarmerer deg på gaten. Ja for sånn i teorien burde vi jo kunne finne noen hvor som helst. Den personen som enten skal ta deg på med på date, være din «friends with benefits», han eller hun du skal innlede et forhold til, og til og med kanskje bli forelsket i.

Ja, hvor er du, jeg bare lurer? Finnes han eller hun med stor H der ute. Hvem vet? Ingen vet. I hvert fall ikke jeg, enda. Du kjenner deg kanskje igjen og det er jo litt av gleden. Å vite at andre gjør samme feil som deg og selvsagt noe riktig i blant. Vi tar jo hele tiden et skritt i riktig retning selv om vi av og til må ta noen lange steg tilbake. Vi må tørre å prøve, med åpent sinn og en stor dose pågangsmot må vi bare hoppe i det. Finne den som viser interesse for deg, for han eller hun er der, sånn er det bare. Så ikke bruk tid og krefter på de som ikke er interessert eller ikke er «hypp» på deg, ta sjanser og beveg deg videre.

Det sies at det finnes en hemmelighet der ute, nøkkelen til alle menn og kvinner. En hemmelighet som er så enkel og banal at den er lett å glemme. Det du gjør er å se på din utvalgte, og så trekker du på smilebåndene. Ja, så enkelt, så fint. Et smil, det er ikke mye, det koster deg ingenting og er som regel nok. Lykke til, til meg, deg og alle dere andre.

Om forfatteren og illustratør:

Elise Barsnes er markedsføring, journalist og redaktør i WHIN.

2 kommentarer på “Kjærlighet, ja takk. Eller bare forelsket i forelskelsen?”

  1. Hilde Marie sier:

    Kanonbra skrevet!! :) Og ja! Han eller hun med stor H finnes der ute! Det har jeg levende bevis for!!! ;)

  2. Lille sier:

    Legger du din egen lykke i andres hender? Den som leter etter lykken og kjærligheten i andre enn seg selv, sviker seg selv. Er det rimelig at det skal det være opp til en annen å gjøre deg lykkelig? Om du ikke har nok kjærlighet i deg selv, vil du ikke se ekte kjærlighet selv om den skulle stå kliss naken rett foran deg.
    Kjærlighet er å ha et sensitivt hjerte for seg selv, alt og alle. Det er noe man er – en måte å være på. Når hjertet er uhindret er resultatet kjærlighet. Forelskelse er kun tiltrekning, og den dør så snart du finner nok «feil» ved den andre, oppdager ulikhetene og at den andre ikke tilfredsstiller dine forventninger og behov…

Skriv kommentar